Av Torkel Bjørnson
Mai, 1997
La oss først få klarhet i noen begreper. Cannabisstoffene inkluderer hasj, marihuana, hasj olje og THC olje. Siden hasj er mest brukt her i Norge, og er det de fleste forbinder med cannabis bruk, vil jeg heretter konsekvent bruke hasj når jeg omtaler cannabis. Selv om dette egentlig er upresist.
Hasjens rus givende egenskaper har vært kjent og kultivert i over 4000 år. I mange land (spesielt Afrikanske og Asiatiske) har hasj vært brukt som et ledd i regiøse ritualer og har sterk tilknytning til tradisjoner og kultur. I Norge derimot, var ikke hasj røyking noe utbredt fenomen før hippie kulturen brakte den med seg på 60-tallet.
Cannabis planten er ikke kun et rusmiddel, den har også et stort potensiale innen medisin og industri. Dette er også to viktige områder, men siden jeg kun skriver om rusmidler, ser jeg ikke dette relevant. (Les; Jeg vet ikke nok om emnet.) Men spesielt interesserte kan kontakte NORMAL, ellers så finnes det nok av litteratur om dette på Internet.
Hovedmålet mitt med denne oppgaven er å spre saklig informasjon om cannabis, og avlive gamle myter. På denne måten håper jeg å øke kunnskapsnivået til folk om dette relativt viktige emne som angår flere og flere. Jeg vill også prøve å vise at en dekriminalisering er et reelt alternativ til den politikken myndighetene fører. Og at dette vil løse flere problemer en det skaper. Jeg håper dette blir like interessant å lese, som det var for meg å skrive. Enjoy …
Meningene om narkotika er varierte og sterke, så man skal være kritisk til all informasjon man finner. Jeg har derfor prøvd å samle informasjon fra flere uavhengige kilder, for å få et mest mulig riktig bilde.
Hasj er et av de mildeste og desidert mest brukte av de ulovlige rusmidlene, ikke bare i Norge men i hele verden. Det er få ting som er så myteoppspinnet som narkotika [K-7], så før vi kan ha en saklig debatt om emnet, er det nødvendig med litt grunnlegende fakta.
Cannabis produktene utvinnes fra planten cannabis sativa eller cannabis indica. Hovedsakelig brukes den sistnevnte da den gir noe kraftigere rus. Marihuana er de tørkede bladene og blomstertoppene fra planten. Hasj er harpiksen fra hunplanten, som er tørket og presset sammen til fast form. Hasj inneholder ca 420 kjemiske stoffer (til sammenligning inneholder kaffe over 800), men ikke alle disse har en rus givende effekt. De psyko aktive stoffene i hasj kalles cannabinoider, og til dags dato er det isolert 61 stykker. Hovedsakelig er rusen knyttet til et av disse, nemlig Delta-9-Tetrahydrocannabinol, som forkortes Delta-9-THC eller bare THC (selv om sistnevnte er ukorrekt). Marihuana inneholder mellom 0,4-4 % THC, mens hasj inneholder fra 1-10 % THC. Som vi ser har hasj høyest THC konsentrasjon, men dette kompenseres for ved at marihuana som oftest røykes rent, mens hasj blandes med tobakk.
Ved røyking går 20-50 % av THCet over i blodet (avhengig av inhalering teknikk og røyke utstyr), og i løpet av 8 timer vil alt være brutt ned. (Nyere forskning tyder på at dette kan ta noe lengre tid.) Omdanningen av THC fører til en rekke nedbrytningsprodukter, de såkalte metabolittene. Disse er fettløselige og binder seg derfor til fettvevet i kroppen. Metabolittene vil så utskilles gjennom urinen, noe som kan ta opptil en måned (ca 75 % utskilt etter en uke). En grov beregning tilsier da at hasj bruk hyppigere en hver 8-10 dag, fører til en opphopning av metabolitter i fettvevet. Konsekvensene av dette er noe usikkert, men siden metabolittene IKKE er psyko aktive, er man ikke under noen form for rus. Forhåpentligvis vil nyere forskning få en klarhet i dette.
En annen ting det er viktig å få klarhet i, er hvordan man blir ruset av hasj. For å forstå dette, må vi se på hvordan hjernen fungerer. Når en elektrisk impuls i hjernen overføres fra en hjernecelle til en annen, skjer dette via signalstoffer, også kalt nevrotransmittere. Utenpå hjernecellene sitter det mottakere (reseptorer), som bestemmer hvilke nevrotransmittere cellen skal la seg stimulere av. Så når den rette nevrotransmitteren når den rette reseptoren, blir det indusert en elektrisk impuls i nerve cellen som forbinder hjernecellene. Så hvor kommer hasjen inn i alt dette? Grunnen til at man i det hele tatt blir ruset av hasj, er fordi hjernen selv produserer en nevrotransmitter kalt anandamid eller "Lykkestoffet." Dette stoffet virker på samme måte som THC, så det hasj gjør er å stimulere de hjernecellene med anandamid reseptorer. Disse finnes i hele hjernen, men er mest utbredt i områder som har med bevegelse, sanseinntrykk, tankevirksomhet, følelser og hukommelse. Ved store doser THC, skjer det også en demping av nerve impulsene. Årsaken til dette er ukjent, men teorier går ut på at det også skjer en svekkelse av celle membranen. Som vi ser stimulerer THC en naturlig funksjon i hjernen, men fra naturens side var vi aldri forberedt på at en slik kunstig stimulering. Men man har ikke funnen noe som tyder på at hjernen tar skade av dette.
Listen over fysiske skader som følge av hasj bruk er lang. Felles for de fleste punktene er at de kun gjelder personer med kroniske sykdommer, psykiske lidelser eller personer som er disponert for dette. Hasj vil i disse tilfellene gjøre lidelsene verre. Mange av skadevirkningene er også beskrevet som sannsynlige eller mulige. Dette betyr at det ikke foreligger noen konkrete forsknings resultater som påviser dette. Eller så peker enkelt resultater i den retningen, mens andre tilsier noe helt annet. Dette bruker gladelig organisasjoner som Forbundet Mot Rusgift og Ungdom Mot Narkotika i sin argumentasjon imot legalisering / dekriminalisering av hasj, og sier; det er jo mulig siden det ikke er motbevist. Dette er jo i og for seg riktig, men hvis vi først skal bygge argumentasjonen vår på spekulasjoner istedenfor fakta, kan vi like gjerne si at etter all den forskning som er gjort (spesielt med den hensikt å bevise disse påstandene!), burde det nå foreligge resultater som beviser dette. Og det er jo ikke tilfellet
[1] - Samme skadevirkninger som forekommer ved sigarett røyking.
[2] - Dette gjelder også for sigarett røyking men i mindre grad.
Det er også verdt å merke seg at hvis de overstående skadevirkningene skal være reelle, må man ha et daglig forbruk over lengere tid, noe de færreste har [K-2]. Hvis man slutter og røyke hasj vil faremomentene forsvinne, og det er ikke påvist noen varige fysiske skader grunnet hasjbruk [K-1,3,4,5,10,12].
Siden jeg ikke har fått tak i noen sikre tall fra Norge, følger her en liste over antall dødsfall forbundet med noen vanlige stoffer, i USA:
| Tobakk | 340.000 - 395.000 |
| Alkohol (*) | 125.000 + |
| Overdoser (Stoffer på resept) | 24.000 - 27.000 |
| Overdoser (Illegale stoffer) | 3.800 - 5.200 |
| Marihuana / Hasj | 0 |
Som vi ser er de fysiske skadevirkningene ved moderat bruk relativt små, og gjør seg derfor ikke særlig gjeldene når vi skal vurdere de totale skadevirkningene forbundet med hasj bruk. Da må vi ta i betraktning de psykiske og sosiale skadene som kan oppstå ved hasj bruk.
Når vi skal drøfte de psykiske farene forbundet med hasj bruk, må vi sette et skille mellom bruker og misbruker. En bruker er en helt "normal" person, som har valgt hasj som rekreasjonsmiddel. Hun/han (Legg merke til den anti mansjåvinistiske ordstillingen!) har et måteholdent bruk, og hasj bruken går sjeldent utover prestasjonsevnen på skole/jobb. Personen holder bruken for seg selv, da det er et uakseptert rusmiddel, og hun/han risikerer å bli stemplet narkoman eller oppleve annet ubehag. Det er også umulig for utenforstående å vite at vedkommende bruker hasj.
En misbruker er en person som tyr til hasj (eller et annet rusmiddel), for å døyve problemer og/eller andre vanskeligheter personen måtte oppleve. Dette kan være i form av angst, depresjoner, problemer på skolen eller i hjemmet, ensomhet, manglende tiltakslyst, arbeidsløshet, pubertets problemer eller andre ting vedkommende finner vanskelig eller ubehagelig og ikke klarer å takle. En misbruker har en tendens til å ende opp med et daglig forbruk [K-1,3], og hasjmisbruket vil forverre problemene. Dessverre er det som regel ungdom som faller i denne kategorien [K-2]. Vi kommer tilbake til dette under «Sosiale skadevirkninger.»
Som ved de fysiske skadevirkningene er mange av punktene usikre, og gjelder kun ved langvarig daglig bruk. Det er veldig lett å trekke den konklusjonen at hasjen er skylden i disse lidelsene. Men vi må ta i betraktning at flesteparten som blir rammet av disse lidelsene, kommer inn under kategorien misbruker. Og grunnen til at de begynte å misbruke hasj, var at de hadde noen av disse problemene på forhånd. [K-1,2] Vi kan derfor si at hasjen enten er den utløsende faktoren, eller kun forsterket problemet. Langvarig daglig bruk kan antageligvis utløse noen av disse sinnslidelsene, selv hos personer som i utgangspunktet er resurssterke og mentalt stabile. Men her kan det igjen være snakk om en indirekte virkning, som følge av den livsstilen en storrøyker ofte har. «En enkel hasjrus skader verken kropp eller sjel» [K-10]
Det har lenge gått rykter om at hasjrøyking kan føre til hjerne skade i form av personlighets forandringer, nedsatt intelligens, hukommelse og språklig evne. Det foreligger til dags dato ingen seriøse undersøkelser som tyder på dette, og jeg antar ryktene stammer fra et forsøk utført tidlig på 70-tallet. Forsøket var dårlig gjennomført, det ble kritisert av mange og senere trukket tilbake.
Så hvilken innvirkning har hasjrøyking på hjernen? I 1994 gjorde en gruppe amerikanske forskere følgende undersøkelse; De plukket ut 144 tilfeldig personer i alderen 20-40 år, som hadde røket hasj regelmessig i minst 2 år. Denne gruppen ble nøye testet når det gjaldt hukommelse, intelligens og språkutvikling. Resultatene ble så sammenliknet med en tilsvarende gruppe ikke røykere. Videre delte man hasjrøykerne opp i 2 grupper. Den ene gruppen bestod av de som kun røykte et par ganger i uken, og den andre av de som stort sett røykte daglig. Det viste seg at de som hadde et moderat bruk, ikke skilte seg ut på noen måte fra gruppen med ikke røykere. De som røykte daglig hadde derimot en redusert språklig evne, mens intelligensen og hukommelsen var på et normalt nivå. Det er vanskelig å vite om reduksjonen av den språklige evnen skyldes hasjen i seg selv, eller om det skyldes språkbruken i miljøet en storrøyker befinner seg i. Liknende medisinske tester peker i samme retning. Det som derimot er langt mer skremmende er resultatet av en undersøkelse av ungdom i 16-17 års alderen som røykte daglig. Her fant man en klar reduksjon av korttidshukommelsen. Imidlertid var hukommelsen tilbake til det normale etter en 6 ukes avvenningskur.
Her må vi sette et skille mellom fysisk og psykisk avhengighet. La oss først ta for oss den fysiske som er den mest omstridte. Mange tilhengere av legalisering argumenterer med at det ikke eksister noen fysisk avhengighet, og de har flere forskere i ryggen. Den helt motsatte holdningen er at den fysiske avhengigheten kan oppleves som sterk for noen, og også disse har forskere som støtter deres syn. Sannheten ligger nok et sted imellom. Selv om de lærde strides på dette området, er det en generell enighet om at hvis det eksisterer en fysisk avhengighet (noe det antakeligvis gjør), er den i tilfellet svak, og består kun av irritabilitet, rastløshet og mulig søvnforstyrrelser. Dette kan vare opptil 3 døgn, og intensiteten er avhengig av hvor ofte og hvor mye man røket.
Personlig skjønner jeg ikke hvorfor de i det hele tatt gidder å krangle om dette. Når man snakker om avhengighet forbundet med hasj, er det den psykiske og ikke den fysiske som gjør seg gjeldene [K-1]. (Dette er faktisk også tilfelle for de tyngre narkotiske stoffene som for eksempel heroin, som gir kraftige abstinens symptomer. Dette er det mange som ikke er klar over!)
«Intet menneske er ute av stand til å overkomme fysiske abstinenser av et par ukers varighet» [K-13]
Som sagt er det den psykiske avhengigheten som er den viktigste, og den beskrives som en lengsel eller et sug etter hasj, "craving." Men også her strides de lærde om hvor sterk dette oppleves, og grunnen er at det varierer sterkt fra person til person. Men dyre forsøk viser at dyr ikke går til de samme ekstreme handlingene for å oppnå rusvirkningen ved hasj, som ved morfin eller sentralstimulerende midler [K-1]. Men det som er sikkert er jo lenger og oftere man røyker, jo kraftigere blir den psykiske avhengigheten. Og ved langvarig daglig røyking, kan man fort komme inn i en tilstand med kronisk rus, og veien tilbake til et hasj fritt liv blir langt [K-3].
Men hvor lett er det å bli avhengig av hasj og hvor kraftig er avhengigheten i forhold til andre rusmidler? Dr. Jack E Henningfield (National institute on drug abuse) og Dr. Neal L Benowitz (University of California), rangerte 6 rusmidler etter følgende kategorier:
Abstinens : Hvor kraftige fysiske og psykiske abstinenser man kan oppleve når man brått slutter med rusmiddelet.1 = Mest alvorlig, 6 = Minst alvorlig
| Stoff | Abstinens | Gjentakelse | Toleranse | Avhengighet | Skader |
| Nikotin | 3 | 4 | 2 | 1 | 5 |
| Heroin | 2 | 2 | 1 | 2 | 2 |
| Kokain | 4 | 1 | 4 | 3 | 3 |
| Alkohol | 1 | 3 | 3 | 4 | 1 |
| Koffein | 5 | 6 | 5 | 5 | 6 |
| Marihuana | 6 | 5 | 6 | 6 | 4 |
| Stoff | Abstinens | Gjentakelse | Toleranse | Avhengighet | Skader |
| Nikotin | 3 | 4 | 4 | 1 | 6 |
| Heroin | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 |
| Kokain | 3 | 1 | 1 | 3 | 3 |
| Alkohol | 1 | 3 | 4 | 4 | 1 |
| Koffein | 4 | 5 | 3 | 5 | 5 |
| Marihuana | 5 | 6 | 5 | 6 | 4 |
Kilder: 1, 2, 3, 4, 5, 10, 12, 13
Her er det også viktig å skille mellom bruker og misbruker. Som vi konkluderte med under «Psykiske skader og avhengighet», lever en hasj bruker et helt normalt liv, og de sosiale skadevirkningene er små. (Vi kommer tilbake til dette senere.) Det vi nå skal ta for oss, er bruk/misbruk blant ungdom og hva det kan fører til.
Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hasj røyking hos ungdom og oppvekstvilkår. Barn fra resurssterke familier med et godt nettverk rundt seg, har mindre sjanse for å ende opp som rusmisbruker. Det viser seg også å være en sammenheng mellom problemer på skolen/avbrutt skolegang, og det å røyke hasj. Vi må være forsiktige når vi tolker dette. Det er vanskelig å si om hasjen er den direkte årsaken til disse problemene, eller om det er ungdommer med problemer fra før av som starter å røyke hasj. Høyst sannsynlig er det en kombinasjon, med hovedvekt på det sistnevnte.
Ungdomstiden er trolig den viktigste fasen i vårt liv. Vi gjennomgår en enorm utvikling i denne tids epoken, hvor vi blir forberedt på det voksne liv. Problemet blant ungdom som røyker hasj daglig, er at den naturlige utviklingen de gjennomgår stagnerer. Med dette mener jeg at hvis en 14 år gammel person røyker hasj daglig i 10 år, vil hun/han i en alder av 24, ha et modningsnivå som kan være helt ned til en 14 årings nivå. (Dette gjelder ikke kun for hasj, men for de fleste rusmidler.) Her er det også sannsynlig at en indirekte årsak spiller inn, i form av den livsstilen en som røyker daglig ofte har. Hvis det ikke kommer klart nok fram, vil jeg bare understreke at barn og ungdom burde holde seg unna alle former for rusmidler, de er ikke modne nok til å takle det!
Personer som ruser seg for å "flykte" fra hverdagen, enten dette er med hasj, alkohol eller et annet rusmiddel, har et problem og burde slutte! De burde heller finne den egentlige årsaken til problemene og gjøre noe med den. Rus bruken vil kun forverre de eksisterende problemene/vanskelighetene. Ulempen med å venne seg til å ruse seg vekk fra ubehageligheter, er at man blir dårligere rustet til å takle vanskelige situasjoner som oppstår senere i livet. En annen viktig ting med hasjbruk er at det er et avviker fenomen, man blir ofte stemplet som annerledes og utstøtt fra det miljøet man føler seg trygg i. Dette virker helt klart negativt på selvbilde, spesielt blant ungdom. Vi får en kløft mellom de som røyker hasj og de som ikke gjør det. Kløften øker …
Av diagrammet kan vi trekke en del viktige sluttninger. Andelen av ungdommen som har prøvd hasj er rimelig stor, rundt 20 %, og har vært tilnærmet konstant de siste 20 årene. (Eventuelle avvik er høyst sannsynlig statistisk unøyaktighet.) Dette gjelder kun for Oslo, og på landsbasis er tallene betraktelig mindre, rundt 8 %. Hasj bruk er helt klart et by fenomen, og dette skyldes antakeligvis at tilgangen til hasj er større i byene. Siden grafen kun gjelder for ungdom, blir resultatet forskjellige når vi tar med alle aldersgrupper. Og siden det er snakk om illegale rusmidler, er nok mørketallene relativt store. Det er viktig å legge merke til at grafen kun viser hvor mange som har prøvd hasj. Kun de færreste av disse går over til å bli daglige røykere, under 1 % [K-2]. Vi ser at selv om store deler av ungdommen har vært i kontakt med hasj, er det veldig få som ender opp som brukere. En annen ting som er viktig å legge merke til, er at grafene for hasj og de andre tyngre stoffene svinger uavhengig av hverandre. (Selv om det ikke er så lett å se på dette diagrammet!) Dette tyder igjen på at det ikke eksisterer noen bestemt sammenheng mellom hasj bruk og overgang til tyngre stoffer. Det er riktig at personer som røyker hasj ofte har prøvd andre stoffer, men dette er en følge av at hasj er illegalt.
Hvor mye koster så en hasjrøyker samfunnet? Dette er et komplisert spørsmål, og før vi kan gi noe svar må vi definere begrepet; "Den gjennomsnittlige hasjrøykeren." En narkoman har høyst sannsynlig et "årsbudsjett" på rundt 50.000 - 100.00 Kr, og mesteparten av dette finansieres ved tyveri eller prostitusjon [K-6]. Hun/han opptar også ofte plasser på behandlings/rehabiliterings institusjoner og/eller andre hjelpe anordninger. Det er meget mulig denne mannen eller damen for den saks skyld røyker hasj, men jeg kan garantere deg at dette ikke er grunnen til hennes/hans livssituasjon, det er alltid tyngre stoffer/alkohol inne i bilde. Du skal virkelig lete lenge for å finne en som har klart å ødelegge livet sitt med hasj alene! (Så utrykket "hasj narkoman" er litt virkelighets fjernt.) Poenget mitt er i hvert fall; det finnes personer som bruker hasj og koster samfunnet mye, men da er ikke hasjen årsaken til dette, og de faller derfor utenfor begrepet "den gjennomsnittlige hasjrøykeren." Så hvor mye koster da en gjennomsnittlig hasjrøyker? Som vi tidligere poengterte, lever personen et normalt liv. Hun/han har neppe høyere årlige utgifter til hasj en 5000 Kr [K-6], og klarer derfor fint å finansiere dette selv. Jeg prøver ikke å påstå at hasj ikke koster samfunnet en krone. Jeg understreker bare at det er fult mulig å bruke hasj uten å koste samfunnet mere en den gjennomsnittlige tobakksrøykeren gjør. Og dette gjelder alle jeg klassifiserer som "gjennomsnittlige hasjrøykere."
Av den grunn kan det være vanskelig å forstå hvorfor hasjrøyking er klassifisert som en kriminell handling. En forbrytelse må moralsk defineres som en handling som får negative konsekvenser for andre i samfunnet, og som vi alle (forhåpentligvis?) er enige om, gjelder dette ytterst sjeldent for hasj.
Det er bare å fastslå at det ikke finnes noen sammenheng mellom hasj bruk og vold, slik det gjør for alkohol. (Faktisk er alkohol en av de få rusmidlene som kan fører til voldelig adferd.) Hasj er et beroligende middel og demper aggresjoner.
Inntil et par år tilbake førte myndighetene en skremselspropaganda kampanje mot narkotika. (Hovedsakelig mot hasj.) Jeg har selv opplevd den, og de fleste på min alder (20 år) har sikkert sett eksempler som filmen "Fra himmel til helvete". (Hvis ikke, anbefales den på det varmeste!) Og det er hovedsakelig på grunn av denne kampanjen kunnskapsnivået om narkotika hos ungdom og den voksende generasjonen er skremmende lavt [K-7]. Hvis vi forer de unge med skremselspropaganda, istedenfor å gi dem et sundt og fornuftig forhold til narkotika. Kan det lett få en motsatt effekt når de kommer i tenårene og oppdager at de har blitt løyet for av myndighetene, foreldrene og skolen. Da kan de fort tro at alt de har blitt fortalt om narkotika ikke er sant, og få en ekstrem ukritisk holdning til alle former for rusmidler [K-7].
Myndighetene har i de senere år heldigvis innsett at dette ikke var løsningen, og satser nå mer på saklig og informativ informasjon/forebyggende arbeid. Noe jeg finner meget positivt.
For å svare på dette må vi først se på hva dagens kriminalisering har ført til. Det punktet jeg finner mest alvorlige, er det faktum at det fører til økt bruk av tyngre stoffer! Ved å skille hasj fra de tyngre stoffene, vil ikke hasjrøykere bli tvunget inn i kriminelle miljøer, der bruk av tyngre stoffer også forekommer. Kriminaliseringen er også med på å lage en kløft mellom røykere og ikke røykere. Hvis hasj ble avkriminalisert ville ikke hasj røykere bli stemplet som kriminelle, og det ville bli lettere for resten av samfunnet å akseptere dem som sine egene. Som vi alle vet er det ulovlig å røyke hasj, dette fører til at vi er nødt til å stemple 20 % av ungdommen i Oslo som kriminelle! I dag er narkotika verdens største handels vare, enorme summer omsettes, og overskuddet går til organisert kriminalitet. Med en dekriminalisering vil myndighetene (eventuelt det private) få kontroll over salget, og hele fundamentet for det illegale markede ville forsvinne! Med en slik kontroll ville det også bli lettere å hindre mindreårige å få tak i hasj. Det er usannsynlig dette vil fungere 100 %, jevnfør med alkohol, men en delevis kontroll er bedre en ingen.
Ett annet morsomt argument vi ofte hører fra legalisering motstanderne, er at vi ikke trenger enda et nytt rusmiddel. Disse folkene overser totalt at hasj faktisk er en realitet, og har vært her i over 30 år. Over 70 % av Oslo ungdommen oppgir at de kan skaffe hasj i løpet av et par dager [K-2]
Det eneste holdbare argumentet imot legalisering jeg har hørt, er at bruken trolig vil øke. Dette er vanskelig å si sikkert siden det ikke er godt utprøvd i praksis, men mye tyder på det. Så et spørsmål om legalisering må da avgjøres ved å veie alle fordelene opp imot dette. Mange vil kanskje si at dette argumentet i seg selv oppveier de positive sidene, men la oss da se hvor alvorlig en slik økning i tilfelle ville ha blitt.
Jeg har her valgt å bruke Nederland som eksempel, da det som eneste land i Europa har gått inn for en dekriminalisering av de lettere rusmidlene (hasj og marihuana). Om resultatene oppnådd i Nederland automatisk kan overflyttes til andre land er vanskelig å si, men det er lite trolig det skal slå ut i motsatt retning.
Når Nederland dekriminaliserte hasj i 1976 økte bruken noen, men etter en stund stabilisert den seg på samme nivå som før [K-8]. I tiden frem til i dag har selvfølgelig omfanget av hasjbruk i Nederland variert, men dette i samme takt som resten av Europa. Grunnet dekriminaliseringen har selvfølgelig antallet som har prøvd hasj økt, men derimot har antall daglige brukere gått ned! Vi kan derfor si at den eksperimentelle bruken har økt, mens misbruket har gått ned (ikke i samme omfang.) Og dette er i hvert fall positivt i mine øyne. En annen ting som er viktig å få med er at antallet unge heroinister i Nederland er ekstremt lavt, noe jeg påpekte ville skje ved en legalisering, og antall overdose dødsfall er faktisk mindre en i Norge!
I Nederland blir tyngre stoffmisbrukere sett på som pasienter istedenfor kriminelle, noe jeg sysnes er en selvfølge og burde gjelde i alle land. Nederland har også Europas desidert beste hjelpeapparat for de tyngre stoffmisbrukerne. Men dette er igjen en helt annen debatt...
Jeg klarer dessverre ikke å dy meg, så her kommer min kommentar til den norske narkotika politikken. Myndighetenes narkotikapolitikk kan beskrives med kun 3 ord; «Krigen mot narkotika.» Denne linjen har de ført helt siden narkotika problemet oppstod på 60-tallet, og frem til i dag. Og ingen ting tyder på at de vil forandre den i fremtiden heller. Hvert år sprøyter staten enorme summer inn i den såkalte krigen mot narkotika, og hva er resultatet? Det flyter over av heroin, den er billigere en noen gang, antall tyngre stoffmisbrukere bare øker og øker, og i år får vi et rekord stort antall overdose dødsfall! Problemet er at myndighetene har denne illusjonen om et narkotika fritt samfunn, istedenfor å innse at narkotika faktisk er en realitet. Hvis de kunne oppgi denne barnslige holdningen sin, og heller se på reelle resultater oppnådd i land som for eksempel Nederland. Da kunne vi skifte til en mer human linje, og heller hjelpe de narkomane, istedenfor å stemple dem som kriminelle og stue dem bort på hospitser eller andre midlertidige ordninger. At Norge ikke kan sette i gang noen seriøse metadon prosjekter er en gåte for meg. Hver gang spørsmålet blir tatt opp til debatt, kommer det samme gamle idiotiske svaret; «Metadon er å gi opp de narkomane og akseptere stoffmisbruk.» Og hva er det de gjør nå? Vil ikke å plassere noen på et hospits slik at færrest mulig skal se dem, og totalt prøve å overse problemet, klassifiseres som «å gi opp de narkomane»? Jeg bare lurer! Enten viser myndighetene sin inkompetanse på området ved å ikke vite hva metadon behandlingen går ut på, som faktisk går ut på å integrere misbrukeren inn i samfunnet på vei tilbake til en rus fri tilværelse, eller så sitter de og lyver (det er i tilfellet ikke noe nytt.) Jeg vet ikke hva som er verst! Men som Nils Christie sa for et år tilbake; «Krigen mot narkotika er over … Og narkotikaen vant!», han hadde dessverre rett …