Appell hold ved den amerikanske ambassaden i Oslo
Onsdag 5. februar kl. 17.00.

Ed Rosenthal (58), mangeårig skribent i High Times, ble arrestert i februar 2002. Ed dyrket lovlig medisinsk marihuana for staten California, og ble fredag dømt i en absurd rettssak. Nå risikerer han livsvarig fengsel.

Etter ordre fra de forente staters appelldomstol ble "Drug Enforcement Administration" (DEA), på 80-tallet nødt til å foreta lange høringer i forbindelse med spørsmålet om cannabis burde tillates som medisin og således kunne foreskrives av leger. Dette resulterte I at DEAs egen administrative "law judge", Francis L. Young den gangen I 1988 konkluderte med at marihuana i strikte medisinske termer er langt tryggere enn mange matvarer vi til daglig spiser, at planten I sin naturlige form er en av de tryggeste terapeutisk aktive substanser menneskeheten kjenner til, at den dokumentasjon som kom fram gjennom disse høringene klart viste at marihuana er i stand til å hjelpe et stort antall alvorlig syke mennesker og at det vil være fornuftsstridig av DEA å fortsette og hindre syke mennesker den lindring marihuana gir dem. Dette tok man i DEA likevel ikke hensyn til og man fortsetter å hindre medisinsk produksjon og bruk av cannabisplanten som kunne ha erstattet en rekke langt mindre effektive, ofte svært farlige og også sterkt avhengighetsskapende, sløvende patenterte dyre medikamenter som pasienter i mangel på cannabis i dag i stedet tvinges til å bruke som f.eks. ved multippel sklerose og grønn stær.

Kreft- og AIDS-syke marihuana-aktivist og forfatter Peter Mc Williams som benyttet cannabis for å stimulere kreativiteten så vell som apetitten og for å hindre kvalmen så han ikke kastet opp livsnødvendig næring og medikamenter, måtte for å slippe å bli fengslet før rettssaken mot ham for dyrking av marihuana til medisinsk bruk ble tatt opp, unnvære sin livsnødvendige medisin. Dette førte til at han måtte lide seg gjennom sine siste dager mens han på alle mulige andre måter forsøkte å la være å kaste opp den livsnødvendige AIDS medisinen. Noe han som oftest mislyktes i før han til slutt på ett alt for tidlig tidspunkt måtte bøte med livet som offer for forbudet da han ble kvalt I sitt eget oppkast. Dette skjedde etter at "Institutt of Medicine" i sin rapport fra 1999 slo fast at for pasienter som lider av AIDS eller som gjennomgår kjemisk terapi mot kreft, og som samtidig lider av sterke smerter, kvalme og manglende apetitt vil plantens innhold av cannabinoider gi et bredt spekter med lindring andre medikamenter ikke er i stand til å gi.

Når denne planten får igjen plassen den mistet i "the US pharmacopoeia", vil den bli en av de minst giftige, en av de billigste og en av de mest nyttige medisiner. Dette sier professor I psykiatri og lærer ved "Harvard Medical School", Dr. Lester Grinspoon, som har studert cannabis siden 1967 og er en av verdens framste eksperter på området. Farmasøytisk industri frykter medisiner som marihuana fordi bruken av disse resulterer I at folk kan dyrke sin egen medisin.

I stedet tillater man bruk av patentert syntetisk THC som ikke kan måle seg med naturlig marihuana og som gir mange ubehagelige bivirkninger, og som for enkelte atpåtill har en så kraftig rusvirkning at de får problemer med å føre en normal samtale.

De eldste opplysningene om medisinsk bruk av cannabis skriver seg fra 5000 år gamle nedtegnelse og syke mennesker rapporterer i dag om samme medisinske virkninger som man kan lese om i gamle skrifter fra gamle sivilisasjoner i Kina, India, Hellas og Roma samt i den omfattende litteraturen fra siste del av det nittende århundre og begynnelsen av det tyvende.

Nyere forskning bekrefter også gammel viten, men til tross for dette nektes man i dag å bruke denne plantens blomster og blader som i mange tilfeller er den eneste medisin som på en tilfredsstillende måte er i stand til å gi lindring og hjelpe mennesker med alvorlige invalidiserende sykdommer og lidelser. I stedet tvinges mange i dag til å bruke dyre, langt mindre effektive, og ofte svært farlige, avhengighetsskapende og nedsløvende medikamenter.

Da Dr. Tod H. Mikuriya ble satt til å utforme det første lovlige offisielle forskningsprosjektet på cannabis under "National Institutte of Mental Health" (NIMH), "Center for Narcotics and Drug Abuse Studies" på 1960-tallet fikk han førstehåndskjennskap til at myndighetene kun var interessert i å legitimere totalforbudet mot cannabis, også som medisin. Offentlig politikk gjenspeilte ikke hva man faktisk fant hvilket i stedet ble hemmelighetsstemplet og unntatt offentligheten i likhet med et fjell av forskning foretatt på marihuana før "The Marijuana Tax Act" som bannlyste planten på føderalt nivå ble vedtatt I 1937. Han fant også ut at forskning allerede var blitt gjort av det militære og CIA.

Da man ved det medisinske fakultetet I Virginia, I 1974 i et forskningsprosjekt finansiert av "National Institutte of Health" forsøkte å finne skader på immunforsvaret ved å gi mus massive doser THC, det psykoaktive stoffet i hasj og marihuana, fant man i stedet at THC hemmet veksten av tre krefttyper hos forsøksdyrene; nemlig lungekreft, brystkreft og en type leukemi forårsaket av virus. Jo større dose THC dyrene fikk des mindre svulster fikk de. Dette sensasjonelle funnet ble selvfølgelig ikke viet oppmerksomhet. Dr. Manuel Guzman som for noen år tilbake ledet en gruppe forskere ved Complutense universitetet i Madrid som også fant at store doser THC reduserte størrelsen på og førte til at kreftsvulster i hjernen til rotter forsvant hadde hørt rykter om denne undersøkelsen fra 1974 men lyktes ikke i å få tak i dokumenter fra denne. "AIDS Treatment News" omtalte imidlertid rapporten i november 1996 etter å ha fått tak i et utkast av rapporten hvor hver side var stemplet med teksten: ikke fordistribusjon.

En annen som fikk erfare at man ikke så med blide øyne på spredning av faktisk informasjon om cannabis var Dr. Thomas Weil som fikk resultatene fra sine laboratorieundersøkelser på marihuana publisert i ledende tidsskrifter i 1968 og 1969. Han avtjente sin verneplikt ved å jobbe for the "Public Health Service", og forteller i sin bok the Natural Mind at han tilbrakte et frustrerende arbeidsår under "National Institute of Mental Health". Hans overordnede betraktet ham som en belastning (p.g.a. spredning av informasjon om hans forskningsresultater om marihuana). De åpnet brevene hans, prøvde å hindre lovgivere og reportere i å nå ham, og truet med å sende ham til Vietnam hvis han ikke "oppførte seg".

Mikuriya forteller også i forordet til David R. Fords bok: "Marijuana not guilty as charged" at den fiendtlige holdningen til medisinsk bruk av cannabis, til tross for legers anstrengelser for å få frigitt informasjon om vitale medisinske funn har hindret slik informasjon å komme til nytte. Og samtidig som man stikker kjepper i hjulene for offentlig forskning, får forskere innflytelsesrike i den offisielle politikken og som jobbet for CIA ubegrensede midler til sin hemmelige virksomhet.

En kjent CIA-lege som er blitt brukt i mye propaganda mot cannabis er Dr. Robert G. Heath ved "Tulane School of medicine" som på 70-tallet rapporterte om funn av tap av hjerneceller, hjerneatrofi og dødsfall blant aper etter bare 90 dager som følge av å liksom ha røkt marihuana. Heath var kilden som ble brukt da for eksempel Californias guvernør I 1979, Ronald Reagan uttalte at de mest pålitelige vitenskapelige kilder sier at permanent hjerneskade er en av de uunngåelige følgene ved bruk av marihuana. "National Organisation for Reform of the Marijuana Laws" (NORML), måtte til slutt, etter å i 6 år ha bedt om å få utlevert dokumentasjon på hvordan man hadde gått fram i denne undersøkelsen til slutt saksøke regjeringen med støtte i "fridom of information act", tilsvarende den norske offentlighetsloven for å få se dokumentene som viste hvordan forskningen var blitt utført. Og da man endelig fikk se dokumentene viste det seg at man hver dag hadde satt på apene gassmasker som både dekket munn og nese for så å sammenhengende i 5 minutter pumpe i apene tjukk røyk tilsvarende røyk fra 63 sterke jointer på en gang. Apene ble daglig nesten kvalt. 3-5 minutter uten oksygen dreper hjerneceller og kan føre til permanent hjerneskade. Dette brukte man altså som grunnlag for å hevde at cannabis førte til hjerneskade for å skremme folk fra å støtte en dekriminalisering. I dag har nyere forskning visst at cannabis i stedet faktisk kan beskytte hjerneceller.

Millioner av dollar har siden 1971 blitt brukt til å forske på farer ved cannabis, og med denne enorme mengden med forskning har man mislykket totalt i å finne noe som kan gi et vitenskapelig grunnlag for et forbud.

Etter 30 år med forskning på skadevirkninger fra cannabis kan det ikke være flere skadevirkninger å finne.

Og går vi tilbake til tidspunktet da denne planten opprinnelig ble bannlyst på føderalt nivå I USA på 1930-tallet finner vi at dette skjedde på ett tidspunkt da teknologi ble tilgjengelig som kunne gjøre cannabisplanten med sine ekstremt sterke fiber, høye innhold av cellulose og store avkastning til en grunnstein i framtidens industri. Henry Ford var blant dem som dyrket hamp og mente industrien burde baseres på råstoff fra landbruk. Han utviklet en bil med ett plast karosseri bestående av bl.a. hamp. Bilen var også ment å gå på drivstoff fra planteriket. Slagordet var: alt som kan lages av et hydrokarbon (fossile kilder) kan lages av et karbohydrat (plantemateriale).

Dessverre greide man å knuse den gjenoppblomstrende hampindustrien da "The Marijuana Tax Act" som bannlyste planten på føderalt nivå ble vedtatt i 1937. Det var en mann ved navn Harry J. Anslinger, sjefen for "Federal Bureau of Narcotics" (FBN), forløperen til DEA, som kun på grunnlag av regelrette egenproduserte fabrikkerte og fordreide historier greide å få kongressen til å godkjenne "The Marijuana Tax Act". Dette til tross for at tidligere vitenskapelig forskning på planten viste att noe forbudsvedtak mot marihuana overhode ikke var på sin plass. "American Medical Associations" (AMA) representant Dr. Woodward, kritiserte også det faktum at det ikke ble presentert noe fakta materiale som underbygde påstandene framsatt om planten, at man benyttet ordet marihuana, et slang-ord på cannabis fra Mexico som gjorde at folk ikke forbandt lovforslaget med cannabis og at det var blitt utarbeidet i hemmelighet over en periode på to år uten en eneste henvendelse til fagpersoner og de rette instanser. Han så heller ikke nødvendigheten i et forbud da det ikke var involvert noen medisinsk avhengighet. Anslinger var tidligere utpekt som sjef for FBN, en avdeling under finansdepartementet av den skandaleombruste finansminister Andrew Mellon, en av USAs daværende rikeste menn, grunnlegger av bl.a. "Gulf oil corporation", eier av store tømmer arealer og USAs sjette største bank, Mellonbanken i Pittsburg. Han var kjemigiganten DuPonts største finansielle støttespiller. DuPont tok på den tiden patent på en rekke nye produkter framstilt av olje og kull, og en gjennoppblomstrende hampindustri truet bl.a. disse finans og industrigiganters lukrative framtidsutsikter. I DuPonts årsrapport for 1937 skriver mann at framtiden er tilskyet av usikkerhet, ikke bare med hensyn til framtidig skattlegging men også med hensyn til i hvilken grad statens makt till å ilegge avgifter vil kunne omdannes til et instrument for å tvinge igjennom en aksept for nye ideer om industriell og samfunnsmessig omlegging. Og da Anslinger som også giftet seg med Mellons niese med sin propaganda greide å drive igjennom finansdepartementets skatte lovforslag, delvis basert på "the Harrison Narcotics Act" og delvis på "the Firearms Act", banet han vei for en framtid i petroleumens navn. DuPont introduserte samtidig bl.a. nylon på markedet uten konkurranse fra hampen. Bladene "Popular Mechanics" og "Mechanical Engineering" rakk ikke en gang å publisere sine artikler med overskriftene new billion dollar crop og the most profitable and desireable crop that can be grown, hvor man beskrev den nye teknologien som da ble tilgjengelig og redegjorde for hampens potensiale som kilde til mer en 30.000 forskjellige produkter før hampindustrien allerede var knust i sin barndom og vi som følge av dette nå sliter med forurensning og klimaendringer. Juss professor Richard Bonny ved Virginia universitetet, og hans kollega Charles H. Whitebread fra Shaferkommisjonen nedsatt av president Nixon for vurdering av USAs narkotikapolitikk, beskrev i en artikkel i "The Virginia Law Review" fra oktober 1970 behandlingen av the "Marijuana Tax Act" som et studium i urimelig behandling og et nærmest komisk eksempel på systemets forfall og de konkluderte med at kongressen ble lurt.

Det var også Anslinger som til slutt i sin rolle som nestformann i FNs narkotikakommisjon til slutt greide å få cannabis inkludert i konvensjonen og på den måten greide å eksportere forbudet og krigen mot denne planten også til resten av verden.

Hvor mange skal dø I den vanvittige krigen mot denne planten som USA har presset på verden? Hvor mange familier skal ødelegges? Hvor mange skal fratas sine grunnleggende menneskerettigheter før hykleriet stanses?

Skal en lov være til for å beskytte folkets helse ve og vell? Eller skal den være til for å beskytte destruktiv industris økonomiske interesser på bekostning av folkets helse?

Ed Rosenthal hadde nå til og med tillatelse til å dyrke disse plantene. Han må få saken sin tatt opp på ny og det må nå bli en slutt på hykleriet!