Hva er cannabis?
Ekte hamp, derimot, tilhører familien cannabis sativa og dyrkes ikke bare i tropiske områder, men til og med i Europa, og leverer råstoffet til grovere tau, sekker etc. I uminnelige tider er hampen blitt dyrket i India.
En avart av hampen (Cannabis Indica) kalles vanligvis «indisk hamp» og inneholder et lett, narkotisk stoff. Denne indiske hamp røkes siden århundrer i hele Orienten - i dag også i Europa - og gir røkeren en edlere, mindre brutal, mindre forrående og mindre skadelig rus enn brennevinet.
Fra Jens Bjørneboes roman «Haiene».
Hva er cannabis?
Cannabis er en av verdens raskest voksende planter, enkelte eksemplarer av arten kan bli opptil 6 meter høye. Cannabis er en ettårig plante, og regnes av mange som et ugress. Planten har mange egenskaper som gjør den til en viktig naturressurs, og er en glimrende erstatning for trær til papirindustrien. Som industriplante blir planten ofte omtalt som hamp.
Cannabis har også lang tradisjon som medisinsk plante, og har de senere år blitt anerkjent i en rekke land for denne egenskapen. I tillegg er cannabis et av verdens mest benyttede rusmidler. Økonomisk, økologisk og sosialpolitisk er det mye å tjene på å legalisere cannabis.
Hva er hasj og marihuana?
Hasj er trikomene (de såkalte «krystallene») fra hunnblomstene på cannabisplanten, ekstrahert på forskjellige måter, så presset til ønsket form. Hasj finnes i mange kvaliteter, store deler av produksjonen blir blandet ut med andre planterester (eller mer lugubre saker). Fargen kan variere fra helt sort, mørk brun/brunsvart, til lys brun eller gul/grønnaktig. Enkelte typer kan ha gråaktig, eller til og med rødlig skjær. Hasj kommer i de fleste størrelser og former, og varierer fra myk og seig til tørr og hard.
Hasj produseres i mange land over hele verden, men hasjen som omsettes i Norge i dag, kommer først og fremst fra Marokko. På 60- og 70-tallet kom mesteparten av kavalitetshasjen fra midt-østen. Libanon, Syria, Tyrkia og Israel forsynte verdensmarkedet. Dessuten fantes det en ikke ubetydelig eksport fra land som Afghanistan, Nepal, India og Pakistan. Eksporten fra disse landene har avtatt, men det er fremdeles mulig å komme over kvalitetsprodukter fra de gamle kolossene i markedet.
Marihuana er de tørkede blomstene fra planten, også kalt «pot», «gress», «weed», m.fl. Det finnes primært 3 hovedtyper cannabis. Cannabis Sativa, Cannabis Indica, og Cannabis Ruderalis. De to første er typer med klassisk ruseffekt. Ruderalis er en THC-svak «lillesøster», som kan ha en viss medisinsk effekt. Det er allikevel Indica og Sativa, eller krysninger av disse, som er mest populære både blant medisinske og rekreasjonelle brukere.
Det finnes enormt mange forskjellige varianter av marihuana. De fleste er krysninger mellom forskjellige typer Indica og Sativa, men renere varianter forekommer også. De fleste arter som selges i dag er krysset frem i Europa eller USA i løpet av de siste 40 årene. Som salgsvare kan marihuana ha en stor variasjon i utseende, lukt og smak. Den kan være brun, hardpakket og tørr hvis den kommer langveis fra (Afrika, Sør Amerika, Østen), eller fersk og grønn hvis den er dyrket i Nord-Europa (Norge, Danmark, Nederland).
Hva er THC?

Tetrahydrocannabinol (C21H30O2)
Cannabis inneholder over 400 kjemiske forbindelser, hvorav rundt 60 er såkalte cannabinoider. Dette er en fellesbetegnelse på en gruppe stoffer som produseres i både cannabis- og kakaoplanten samt i mennesker og dyr. Cannabisens ruseffekt er hovedsakelig knyttet til ett av disse; delta-9-tetrahydrocannabinol – THC.
Prosentandelen THC har mye å si for kvalitet og ruseffekten, men plantens inviduelle sammensetning av cannabinoider er med på å forme rusopplevelsen og den medisinske effekten. Cannabisfrø som selges på det åpene marked i dag, kan gi planter med opp mot 30% THC. Hamp beregnet til industrielle formål inneholder under 0,2% THC, noe som ikke er nok til å gi en rusopplevelse.
THC brytes raskt ned i kroppen, og har en halveringstid på under 2 timer. Virkningen er helt borte etter maksimum 8 timer. Nedbrytningstoffene (metabolittene) binder seg til fettvevet og er mulig å påvise i urinen i opptil 6 uker etter inntak, avhengig av kroppens forbrenningshastighet. Dette er meget individuelt, men de fleste vil kunne avgi en ren urinprøve etter 2 til 4 uker. Hasj har ingen påviste varige skadevirkninger, men det er selvsagt ikke sunt å trekke røyk ned i lungene, og overdreven bruk kan øke passivitetsfølelsen. Cannabis kan ikke gi overdose eller forgiftning, slik som f.eks. alkohol og heroin.
Hvordan brukes cannabis?

Rulling av en joint.
Den vanligste måten å innta cannabis på, er å røyke det. Hasj blandes oftest med tobakk, og røykes som regel i pipe eller joint («hasjsigarett»). Det går også fint an å spise cannabis, men virkningen vil da komme mer gradvis og vare betraktelig lenger.

Chillum
(Hasjpipe)
Den sunneste form for sporadisk bruk er å spise cannabisen, den mest populære er å røyke den. Det oppfordres på alle måter til forsiktighet, da cannabis særlig de første gangene kan være svært sanseforandrende. Det er også viktig å huske at cannabis er et rusmiddel, som derfor bør brukes moderat, til tross for en tendens til overdreven bruk i cannabisliberale miljøer. Dette er blant annet en konsekvens av at forbudet skaper lukkede kretser, der informasjon om fornuftig bruk ikke alltid trenger inn. I tillegg er det slik at subkulturene som dannes på grunn av sin lovløshet tiltrekker seg elementer som ikke akkurat har måtehold som sin fremste hensikt.
Hvordan virker cannabis?

Cannabis gir en mild, euforisk rus. De første gangene kan rusen virke noe overveldende, særlig i kombinasjon med alkohol eller i overdreven mengde. Forvirringstilstander kan forekomme, som regel hos uerfarene brukere. Bilkjøring og andre krevende oppgaver frarådes da koordinasjons- og reaksjonsevne nedsettes en periode ved bruk.
Selv om rusopplevelsen er individuell, er det mange som føler at de blir rolige og avslappede, fnisete, får en følelse av velbehag, samtidig som alle sanseinntrykk forsterkes. Farger oppfattes ofte klarere, og opplevelsen av musikk føles mer inntens. Lysten på mat og søte ting kan øke. Rusen fører ofte til oppstemt lystighet, noen ganger følelsen av at latteren tar helt overhånd, såkalte «latterkick». Korte tidsrom kan oppleves lange og omvendt. Noen beskriver en opplevelse av innsikt og kontakt. Hjernens evne til assosiasjon blir helt klart stimulert, og mange opplever å bli overrasket av sine egne tankerekker. Ved jevn bruk forsvinner noe av denne effekten, og rusen antar en mildere form.
Hva med avhengighet?
Cannabis er ikke fysisk vanedannende, slik som f.eks. alkohol, kaffe, tobakk eller heroin. Ved langvarig bruk forekommer en mild psykisk avhengighet, som for enkelte kan oppleves som relativt sterk. Ved brå avvenning etter langvarig, hyppig bruk rapporteres det om søvnvansker, lett nattsvette, irritabilitet, endret appetitt, samt økt drømmeaktivitet. Varigheten avhenger av bruksmønster og menneskelige faktorer, og strekker seg fra få dager til 1-2 uker.
Argumentet om at bruk av cannabis fører til bruk av sterkere stoffer – den såkalte trappetrinshypotesen – er i de fleste senere studier tilbakebevist, eller vist å være av liten betydning.
Ved for hyppig bruk reduseres de positive effektene, som kan erstattes av sløvhet og svekket konsentrasjonsevne. Dette går over når bruken minskes eller stoppes. Med tiden mister mange interessen for cannabisrusen, og bruk er derfor langt mer utbredt blant ungdom enn eldre.
Hvor utbredt er cannabis?

Reklame for cannabis fra 1800-tallet.
Cannabis brukes i alle land og de fleste kulturer. I den vestlige verden er cannabis det nest mest populære rekreasjonelle rusmiddelet etter alkohol. Cannabisbruk og -kultivering kan spores tusenvis av år tilbake i historien. De eldste rapportene om medisinsk bruk skriver seg fra over 5000 år gamle kinesiske nedtegnelser.
Under utgravingen av Osebergskipet fra vikingtiden ble det funnet cannabisfrø i gravhaugen, og cannbis ble solgt lovlig på norske apoteker frem til 1965 mot søvnløshet, nervøsitet, astma og diverse smerter. Cannabispreparater ble også solgt som kosttilskudd og frokostdrikk, og ble anbefalt spesielt til barn.
På oppdrag fra Dagsavisen utførte Visendi A/S en undersøkelse i 2003, der de anslår at over en million nordmenn har forsøkt cannabis. Statens Institutt for Rusmiddelforskning bekrefter at dette stemmer overens med deres tall.
Medisinsk bruk
Cannabis kan hjelpe i mange tilfeller der annen smertestillende medisin ikke hjelper eller har alvorlige bivirkninger. Kreft, AIDS og MS-pasienter kan ofte hjelpes bedre mot smerter og manglende appetitt ved bruk av cannabis. Det har også vist seg å være en effektivt medisin i behandling av grønn stær, polio, astma, eplepsi, leddgikt, reumatisme og mange andre lidelser.
Nyere forskning har påvist at at virkestoffet i cannabis, THC, også kan forhindre og dempe utviklingen av hjernesvulst. I dag må de som ville hatt glede av cannabis som medisin klare seg med dårligere og mer skadelige alternativer, eller bryte loven. Leger kan ikke skrive ut cannabis som medisin, men i enkelte land kan de skrive ut syntetiske THC-preparater, som Marinol. Sativex er et annet cannabis-basert legemiddel. Pasienter rapporterer dog om dårligere effekt enn den de opplever med naturlig dyrket cannabis.
Industriell bruk

Industrihamp i Stokke.
Hamp er en viktig naturressurs, og hampindustrien har vokst seg enorm i Europa. Planten har en rekke egenskaper som gjør den egnet som råvare. Blant annet er den en av verdens raskest voksende planter, og den har kraftigere fiber enn tre. Hamp er en ypperlig erstatning for trevirke i papirproduksjon, hvor den gir rundt 4 ganger større utbytte per areal enn skog, og mye bedre papirkvalitet.
Hamp brukes i dag i tusenvis av produkter. Her er noen av de viktigste: Papir, tekstiler og klær, tauverk, lerret, maling, bygnings- og isolasjonsmateriell, kosmetikk, plastikk-erstattende produkter og andre artikler som trenger sterke fiber. Mange bilfabrikker bruker hamp i interiøret for å erstatte glassfiber. Av frøene, som inneholder en rekke essensielle aminosyrer og vitaminer, kan det fremstilles blant annet matprodukter, forskjellige typer oljer og drivstoff. Dyrking av hampplanten er nå tillatt i hele EU, Russland, Kina, Canada og mange andre land, men fremdeles ulovlig i Norge.


Denne siden er